Direktoratet for Byggkvalitet sendte klimakrav på høring 5. februar. Høringsfristen er 5. mai.
3. mars arrangerer aktørene bak oppropet; Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Skift, et felles webinar for alle som ønsker forutsigbare krav som bidrar til grønn omstilling. Meld deg på her!
Hva er de foreslåtte kravene, og er de i tråd med det oppropet har etterlyst?
Se vår spørsmålsside for mer informasjon.
Målet med kampanjen er å samle hele byggenæringen bak et felles opprop for klimakrav i TEK. Vil du være med?
Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen
Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026
En plan for fremtidig innskjerping av krav frem til 2050
En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt
Lurer du på hva din organisasjon bør spille inn som høringssvar? Her er våre anbefalinger til svar på de ulike momentene DiBK har bedt om særlige tilbakemeldinger på.
Sånn avgir du høringgsvar:
Forslag til endringer i klimakrav i byggteknisk forskrift er tilgjengelig fra: https://www.dibk.no/regelverk/horinger/hoyringar/horingsnotat-om-klimakrav-i-byggteknisk-forskrift
For å lese høringsforslaget i sin helhet og for å kunne avgi svar, trykk inn på «Les høringsdokumentene og svar på høringen»
I høringen er det 9 punkter hvor direktoratet spesifikt ber om høringsforslag. Formatet det ønskes tilbakemeldinger på er enten å angi at man er hhv. positiv, negativ, hverken eller, og/eller mulighet til å legge til tekst i et frisvar.
Her beskriver vi et forslag til svar på hver av disse 9 punktene. Svaret er det vi mener bør gis tilbakemeldinger på for å svare ut formålet med oppropet. For hvert punkt er det angitt et forslag til et kort svar. Under hvert punkt, er det også angitt flere detaljer og diskutert andre momenter som kan være aktuelt å gi tilbakemelding på. I høringssvaret er det fult mulig å hente inspirasjon fra momenter gjort rede for her, og kombinere med evt. egne synspunkter.
Etter at det er å ha tatt stilling punktene det ønskes tilbakemelding på, avgis svaret ved å trykke på «Lagre og send inn» nederst i høringsdokumentet. Høringsfristen er 5. mai.
Nedenfor går vi gjennom moment for moment, og du kan velger selv om du vil benytte deg av forslag til kortsvarene, eller ta med flere elementer for et lengre svar:
4.2 Hvordan stiller du deg til forslaget om utvidelse av kravet til klimagassregnskap?
Tilbakemeldingsalternativer: Positiv, Negativ, hverken eller
Forslag til svar: Positiv
4.2 Direktoratet ønsker særlig innspill på forslaget til bygningskategorier og arealgrenser (1000 m2 BTA og 5000 m2 BTA), livsløpsfaser, bygningsdeler og ekskludering av biogent karbon i klimagassregnskapet.
Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar
Forslag til kortsvar: Det er positivt at forslaget utvider kravet til arealgrenser, livsløpsfaser og bygningsdeler.
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Bygningsdeler:
Vi stiller oss positive til at tekniske systemer (bygningsdel 31-33, 35-37, 47-49) inkluderes som en del av regnskapskravet.
Vi stiller oss positive til at grunn og fundamenter (bygningsdel 21-29) inkluderes som en del av regnskapskravet.
Vi forventer at data som samles inn gjennom DiBKs rapporteringstjeneste vil benyttes til å lage referanseverdier for både tekniske systemer og grunn og fundamenter, som kan inkluderes i utvidet omfang for grenseverdier fra og med neste innskjerping.
Livsløpsfaser:
Vi stiller oss positive til at livsløpsfase (modul) A5 inkluderes som en del av regnskapskravet.
Vi stiller spørsmål ved hvorfor det er valgt å ikke inkludere livsløpsfase C1-C4, men godtar begrunnelsen om at det er usikre anslag med dårlig datagrunnlag. Samtidig vil det å samle inn data for C1-C4 nettopp kunne gi et bedre datagrunnlag og mer treffsikre beregninger over tid.
Vi forventer at data som samles inn gjennom DiBKs rapporteringstjeneste vil benyttes til å lage referanseverdier for modul A5, som kan inkluderes i utvidet omfang for grenseverdier fra og med neste innskjerping.
Bygningskategori:
Vi anser grensen på 1000 m2 BTA som fornuftig.
Vi etterlyser en tydeligere begrunnelse for hvorfor det er foreslått at det utvidede kravet til klimagassregnskap kun skal omfatte byggeprosjekter på minimum 5000 m2 BTA. SSBs statistikk indikerer at en arealgrense på 5000 m2 BRA vil omfatte svært få byggeprosjekter, og dermed gi begrenset tilfang av data og erfaring med beregninger for tekniske systemer. Vi oppfordrer derfor til at arealgrensen settes noe lavere enn 5000 m2 BTA.
Levetid:
Vi stiller oss positive til at 50 års beregningsperiode legges til grunn for beregninger, i tråd med europeiske standarder og regelverk. For å unngå forvirring og diskusjon rundt hvordan byggenes fysiske levetid påvirker grenseverdier og beregninger, anbefaler vi å bruke begrepet “beregningsperiode” fremfor “levetid”.
Biogent karbon:
Vi mener det ikke er hensiktsmessig å forskriftsfeste hvordan biogent karbon skal behandles, ettersom dette reguleres gjennom beregningsmetodikken det henvises til (NS 3720). Det bør heller vises til hvilken GWP-indikator som skal benyttes i beregningene.
4.3.2 Hvordan stiller du deg til forslaget om krav til grenseverdier?
Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller
Forslag til svar: Positiv
4.3.2 Direktoratet ønsker særlig innspill på forslaget til bygningskategorier, nivået for grenseverdier og beregningsmetode.
Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar
Forslag til kortsvar: Vi stiller oss positive til at det innføres grenseverdier for maksimale klimagassutslipp fra materialbruk. Grenseverdiene bør holde et nivå som fører til at bransjen kommer i gang med reelle utslippskutt. Vi anbefaler derfor at DiBKs alternative forslag legges til grunn.
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Bygningskategorier:
Det er positivt at mange bygningskategorier er omfattet av kravet, og at disse har differensierte grenseverdier. Lager- og industribygg, samt idrettsbygg burde også omfattes av kravet, og Asplan Viaks utredning gir grunnlag for grenseverdier også for disse bygningstypene. Ifølge SSB, utgjør disse bygningstypene 15 % av årlig nybygget areal i Norge. Klimagassutslipp fra materialbruk knyttet til denne typen bygninger er ofte vesentlig, noe som tilsier at kravet også bør gjelde disse bygningstypene.
Nivået for grenseverdier:
Startnivået som foreligger for grenseverdiene tar ikke høyde for utvikling mellom 2023 til 2026, slik det alternative høringsforslaget gjør. Derfor mener vi det alternative høringsforslaget bør legges til grunn.
Det må tydeliggjøres når kravet vil tre i kraft.
Beregningsmetode:
Beregningene bør følge NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger.
4.3.3 Direktoratet ber om innspill til det alternative forslaget til grenseverdier.
Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller, legg til kommentar
Forslag til svar: Positiv
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Alternativt forslag til grenseverdier:
DiBKs hovedforslag tar ikke høyde for markeds- og teknologiutvikling mellom 2023 til 2026, slik det alternative høringsforslaget gjør. Grenseverdiene bør holde et nivå som fører til at bransjen kommer i gang med reelle utslippskutt. Vi anbefaler derfor at DiBKs alternative forslag, med grenseverdier som ligger 10 % lavere enn hovedforslaget, legges til grunn.
5. Direktoratet ber om innspill til forslag til endringer i byggesaksforskriften
Tilbakemeldingsalternativer: positiv, negativ, hverken eller, legg til kommentar
Forslag til svar: hverken eller
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Forslag til endringer:
Vi stiller oss positive til at ansvarsforhold tydeliggjøres i byggesaksforskriften, men mener det er for uklart slik det foreligger i høringsutkastet.
Når regnskapet ikke trenger å foreligge før overlevering av ferdigattest for bygget, vil det i praksis ikke være mulig å endre klimagassutslippet fra byggets materialer når resultatet er klart. En mulighet kan være å følge samme prosess som for energiberegninger, hvor man må signere ansvarsrett før igangsettingstillatelse kan gis (eller tilsvarende).
Vi savner en tydeliggjøring av hva som vil bli konsekvensen for et bygg som ikke møter grenseverdien for klimagassutslipp. Videre savner vi en beskrivelse av hvem som har ansvar for å løfte en eventuell overskridelse av grenseverdier, og til hvilken myndighet.
6. Direktoratet ber om innspill til støttetjeneste for klimagassregnskap.
Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar
Forslag til kortsvar: Vi stiller oss positive til en støttetjeneste for klimagassregnskap.
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Rapportering:
Rapportering av klimagassutslipp viktig for å samle data, og ved å ha et større omfang for dokumentasjonskrav enn omfanget for grenseverdiene, sikrer vi å kunne ha et tilstrekkelig datagrunnlag for å utvide grenseverdiene ved hver nedtrapping.
Når data og klimagassberegninger offentligjøres medfører dette ofte økt kvalitet. Ulike aktører har offentlige registre av data. Bergen Kommunes database for klimagassberegninger (Klimaspor), FutureBuilt porteføljen, CO2-pilot sin klimagassdatabase og Energimerkedatabasen. Det anbefales at rapporteringsløsningen som utvikles, også er synlig for offentligheten.
Transparens:
En støttetjeneste for klimagassregnskap vil sikre transparente og sammenlignbare resultater.
7. Direktoratet ber om innspill til fremtidig utvikling av klimakravene.
Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar
Forslag til kortsvar: Vi ønsker en tydelig nedtrappingsplan for grenseverdiene som gir forutsigbarhet til bransjen, og skaper grønn omstilling og konkurransekraft.
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Nedtrappingsplan:
Det er positivt at det foreslås å skjerpe inn kravene hvert annet år.
For å være i tråd med Parisavtalen og Norges klimalov, bør en innskjerpingsplan sikre utslippskutt tilsvarende 55 % innen 2030 og 90-95 % innen 2050, sammenliknet med 2020-nivå.
Vi anbefaler at kravene innrettes med en langsiktig innskjerpingsplan, som definerer hvor ofte krav skal skjerpes inn, hvor mye kravene skal skjerpes inn for hvert steg, samt hvilket beregningsomfang de nye grenseverdiene vil gjelde.
Utvikling av klimakravene og sammenheng med Norges klimamål:
Fremtidig utvikling av klimakravene bør være i tråd med Norges klimamål. Det betyr at en nedtrappingsplan bør følge målsetningene i Parisavtalen, og Norges klimamål om 70-75 % utslippsreduksjon innen 2035.
8. Direktoratet ber om innspill på økonomiske konsekvenser av forslaget.
Tilbakemeldingsalternativer: legg til kommentar
Forslag til kortsvar: Vi støtter DiBK sitt utsagn om at innføringen av grenseverdier kan bidra til bedre planlagte prosjekter, som igjen kan redusere risikoen for byggefeil i prosjektering og utførelse.
Ytterligere momenter hvis et lenger svar er ønskelig:
Krav om at det utarbeides klimagassregnskap er allerede innført, og krav om maksimale utslipp vil føre til at merkostnadene dette dokumentasjonskravet medfører, også får verdi i form av reduserte utslipp.
Grenseverdier som omfatter de viktigste delene av bygningskroppen og livsløpet gir et teknologinøytralt insentiv til utslippsreduksjon, som fleksibilitet til kostnadseffektive utslippskutt for hvert enkelt prosjekt.
Selv om et utvidet dokumentasjonskrav vil gi en viss fordyrende effekt, er kostnaden av å utføre et klimagassregnskap en neglisjerbar andel av et byggeprosjekt. Den mulige gevinsten av reduserte innkjøpskostnader for materialer og lavere risiko for prosjekteringsfeil og framdrift i et prosjekt med god samhandling vil trolig være vesentlig større enn kostnaden for dokumentasjon. Å sette en arealgrense for hvilke bygg som inkluderes i et utvidet beregningskrav sikrer dessuten at prosjektene med større økonomiske midler bidrar til innovasjon og utvikling, som hele bransjen kan dra nytte av.
Veilederne for klimagassreduksjoner, utviklet i samarbeid mellom Grønn Byggallianse, EBA og Norsk Eiendom, viser at klimagassreduksjoner fra materialbruk på 20-25 %, sammenlignet med 2020-nivå, er oppnåelig for alle prosjekter, uten merkostnader. Utredningen fra Asplan Viak, som DiBK viser til, tilsier at det allerede i dag er mulig å redusere klimagassutslipp, sammenliknet med de foreslåtte grenseverdiene, med opptil 13 prosent uten merkostnader, og opptil 16 prosent med minimalt økte kostnader. Dette tilsier i sum at hverken DiBKs hovedforslag til grenseverdier, eller det alternative forslaget vil føre til økt byggekostnader.
Forutsigbarhet rundt kommende krav er essensielt for at bedrifter får økonomisk sikkerhet for å investere i grønne materialer og bygg. En definert innskjerpingsplan for tillatte maksutslipp i årene som kommer, vil gi et tydelig signal til markedet om at etterspørselen etter lavutslippsprodukter og –bygg kommer. Klimautvalget peker på at norske bedrifter kan risikere å tape konkurransekraft i det europeiske markedet dersom omstillingen i Norge går saktere enn den europeiske grønne næringsutviklingen.
Byggenæringen er avgjørende for å nå Paris-målene. Forutsigbare klimakrav i Byggteknisk forskrift (TEK) vil gi raskere omstilling av byggenæringen og økt konkurransekraft. Næringen har både vilje, kunnskap og løsninger til å bygge med lave utslipp, og erfaringen viser at dette kan skje uten vesentlige merkostnader.
Paris-kurven for byggenæringen benyttes allerede av en lang rekke utbyggere og kommuner som grunnlag for fastsetting av klimamål for både enkeltprosjekter, bydeler og hele bygg-porteføljer. Disse frivillige klimamålene er ofte betydelig mer ambisiøse enn Paris-målene.
Grønn Byggallianse, FutureBuilt og Skift har derfor tatt initiativ til et opprop for å mobilisere støtte til innføringen av klimakrav i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov.
Klimakrav i TEK i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen og Norges klimalov betyr at vi skal bygge med 55 prosent lavere utslipp innen 2030 og 90-95 prosent lavere utslipp innen 2050.
For å få til dette, er det klokt å bygge videre på kompetanse og praksis som bransjen allerede bruker, som dagens beregningskrav i TEK, referansenivåer fra DFØ, norske standarder, og den etablerte Paris-kurven for byggenæringen. Dette kan for eksempel gjøres på følgende måte:
Forslag til prinsipiell innretning av TEK-krav for maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra og med 2026. Kravsnivå tar utgangspunkt i DFØs referanseverdier fra 2023 og fremskrives med trinnvis innskjerping (annethvert år) frem mot 2030 og 2050.
Utviklingsbaner for TEK-krav i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen, for ulike bygningskategorier. Kravsnivå er tilpasset forutsetninger og beregningsomfang i dagens TEK, og framskrevet i tråd med Paris-målene.
Vi trenger en plan for utvidelse av beregningsomfang, slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt. Dette kan gjøres på følgende måte:
Forslag til prinsipiell innretning av plan for utvidelse av beregningsomfang. Omfanget av bygningsdeler og livsløpsfaser som inkluderes i utslippskrav i TEK utvides feks hvert annet år. Omfanget av beregningskrav utvides i forkant, for å generere kunnskap og erfaring og forberede utslippskrav i neste fase.
Lurer du på noe? På vår spørsmålsside finner du detaljer og bakgrunnsinformasjon.
Målet er å samle hele byggenæringen bak de fire punktene i oppropet for klimakrav i TEK.
Alle aktører som har tilknytning til byggenæringen kan signere eller bli partnere. Det er aktøren (organisasjonen/bedriften/kommunen), og ikke enkeltpersoner, som signerer. Husk at en signatur bør være tilstrekkelig forankret i organisasjonen før du signerer her. Etater/underorganisasjoner og miljøorganisasjoner inviteres også til å signere.
Vi vil gjerne ha flere samarbeidspartnere. Ta kontakt med Mie Fuglseth, daglig leder i Grønn Byggallianse, for nærmere informasjon eller andre spørsmål.
Byggenæringen er avgjørende for å nå Paris-målene. Paris-kurven for byggenæringen er etablert av FutureBuilt i samarbeid med NTNU, FME ZEN, Civitas, Asplan Viak mfl. Kurven vist her er basert på FutureBuilt ZERO, med tilpasset beregningsomfang og metodikk til dagens klimagassberegningsstandard (NS 3720) og TEK 17.
Parisavtalen og Norges klimalov omfatter bare direkte utslipp som skjer innenfor landegrensene. Den største delen av byggenæringens klimafotavtrykk er indirekte utslipp knyttet til materialbruk. Noe av dette er utslipp som forårsakes i Norge, men en stor andel skjer utenlands. Byggenæringen ønsker å ta sin del av ansvaret for at klimamålene nås både nasjonalt og globalt, og vi bruker derfor ambisjonsnivået i Parisavtalen som rettesnor.
Parisavtalen benytter 1990 som referanseår for utslipp. Det er stor usikkerhet om utslipp fra bygg i perioden 1990-2020 og eventuelle utslippsreduksjoner fra materialer for denne perioden antas å være marginale. Det var først i 2020 vi fikk tilstrekkelig datagrunnlag for å fastsette referanseverdier for utslipp som representerte bransjepraksis for utslipp fra materialbruk i norske bygg. Startpunkt for Paris-kurven er derfor satt til 2020, og utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen på 55 prosent må derfor også skje i perioden 2020-30.
DFØ lanserte reviderte referanseverdier i 2023. De reviderte verdiene viste at bransjen i stor grad hadde beveget seg langs Paris-kurven, og redusert utslippene fra materialbruk. Nedgangen fra 2020 til 2023 kan tilskrives økt etterspørsel etter lavutslippsmaterialer fra ambisiøse utbyggere og positiv respons fra leverandørene, kanskje særlig utviklingen i betongnæringen. DFØ-verdiene fra 2023 kan nå fremskrives i tråd med Paris-kurven og legges til grunn for TEK-krav fra og med 2026.
En plan for gradvis opptrapping/innskjerping av klimakrav fram mot 2050 må trolig justeres når nytt nasjonalt klimamål for 2035 er vedtatt av Stortinget.
På vår spørsmålsside finner du detaljer og bakgrunnsinformasjon.